HA-Innlegg

Fra DigInfo-ITped
Hopp til: navigasjon, søk

Teksten nedenfor ble plukket ut av wiki og jobbet videre med i Word til en endelig versjon som ble oversendt til Høgskoleavisa- En pdf-versjon av denne finner du i lenken nedenfor.


Læringsplattformer – mer enn elektronisk oppslagstavle?

Utkast - under arbeid

Magne: Denne Wiki'en er tilgjengelig for alle HiST-ansatte, er den ikke? Slik at jeg kan legge inn
adressa hit i artikkelen.
Geir: Jeg har lagt ut noen kommentarer direkte i teksten der jeg synes dette er på sin plass. Måten 
disse kommentarene legges inn på er at alle linjer må brytes ved full linje + at det må være et 
mellomrom ved starten på hver linje.
I tillegg har jeg lagt inn kommentar under diskusjon.

Innledning: Litt om LMS'er og historien for dette ved HiST

Hva er et LMS?

De fleste høgskoler og universiteter bruker såkalte "Learning Managment Systems" (LMS) eller læringsplattformer, til å administrere undervisning via Internett. Slike systemer har to hovedoppgaver: Administrering av undervisninga ved at systemet fungerer som en database over kurs og deltakere og mer pedagogisk retta funksjoner. Til den første kategorien hører funksjoner som skal forenkle driften av undervisninga: man kan gi beskjeder til hele kurs eller enkeltpersoner, man kan automatisere utlevering av undervisningsmateriell og automatisere innlevering av oppgaver. Blant de pedagogiske verktøyene finnes bla.: prosessdokumenter, leksjoner, forklaringssekvenser, konferanser og diskusjoner. Disse funksjonene innebærer ulik grad av interaktivitet og samarbeid mellom lærer og student eller studenter imellom. Høgskolen i Sør-Trøndelag tok i bruk det norske systemet "It's learning" (ITL) ved alle avdelinger fra skoleåret 2005/6. Bruk av LMS'er blir mer og mer vanlig på alle nivåer i skoleverket selv om bruken av disse systemene nok varier mye mellom ulike skoler.

Kartlegging av LMS-bruk i HiST

Man kan imidlertid spørre seg hva disse systemene brukes til? Fungerer de bare som en elektronisk meldings- og kopisentral eller utnyttes også de mulighetene for nye læringsmåter som systemene åpner for? Studiedirektør startet tidlig i 2007 prosjektet "ITPed" for å øke den pedagogiske bruken av LMS ved Høgskolen. Som et ledd i prosjektet ble det i mars gjennomført en spørreundersøkelse blant Høgskolens faglige ansatte for å kartlegge bruk av ITL. Ca. halvparten av de faglige ansatte svarte på undersøkelsen og svarene forteller at over 90% bruker ITL ihvertfall i noen fag og dette er slik for alle avdelingene på HiST. På spørsmål om hvilke funksjoner som ble brukt var det tre funksjoner som skilt seg klart ut: beskjeder til hele kurs, meldinger til studenter og publisering av lærestoff. Rundt 90% av respondentene bruker disse funksjonene. De fleste andre funksjonene som blir brukt av mange lærere handler også om logistikk i forhold til undervisning eller til læringsplattformen i seg selv. Muligheten for elektronisk innlevering av oppgavebesvarelser har vært brukt eller brukes av over halvparten av respondentene. På dette punktet er imidlertid forskjellene mellom avdelingene betydelige : fra 30% til 90%. Mulighetene ITL gir til å samarbeide via nett i form av funksjonene "prosjektrom" eller "diskusjon" brukes i noen grad, men svært ulikt på de ulike avdelingene: gjennomsnitt på 30-40%, varierer fra 0% til 80%. De spesialiserte verktøyene for nettsamarbeid, f.eks. "prosessdokument" eller "konferanse" brukes i likhet med de spesialutvikla undervisningsverktøyene ITL har å by på, f.eks. "forklaringssekvens" eller "leksjon", lite.

LMS til læringsaktiviteter

Når man så lurer på hvorfor så lite av potensialet i ITL brukes, kan svaret være at funksjonene ikke er kjent eller at de er kjent, men oppleves som lite hensiktsmessige å ta i bruk. Spørreundersøkelsen indikerer at begge alternativene er representert, men svarene viser også at det blant Høgskolens lærere er et uttalt ønske om opplæring i flere av de mer pedagogisk retta delene av ITL. Her tror jeg vi er ved et sentralt punkt i forbindelse med å ta i bruk denne type høyteknologi: Teknologien stjeler fokuset slik at det sentrale blir de tekniske løsningene mens man glemmer innholdet, i dette tilfellet de pedagogiske løsningene. Og - når det gjelder pedagogikken er det lærerne som er de kompetente og lærerne er de som må stille krav til systemet og ikke la seg overvelde av systemets mange tekniske løsninger og hvordan man må stille seg for å tilpasse seg disse. For at Høgskolens bruk av LMS skal gå utover den rent tekniske mestringen og over til en bruk som gir noe nytt, må man avklare hva som er det spesielle med "e-læring" og hvordan denne skiller seg fra vanlig undervisning/læring i møte mellom lærer og student. Hvis ikke står man i fare for å ende opp med noe som flere av Høgskolens lærere uttrykker frykt for, nemlig at bruken av LMS erstatter møteundervisninga som tilbys og dermed reduserer studentenes frammøte til undervisningsøkter i enda større grad enn allerede er tilfelle.

Den nye generasjonen av studenter

Det blir en utfordring for ITPed-prosjektet ved HiST å definere slike elementer og sette inn kreftene på og øke bevisstheten rundt disse. Til hjelp i dette arbeidet har prosjektgruppas sju medlemmer rekruttert - foreløpig tolv - ressurspersoner fra de ulike avdelingene ved HiST. Planen for prosjektet videre er at man på ulike vis skal bidra til at høgskolens lærere tar i bruk LMS-verktøyet på en pedagogisk mer tilfredsstillende måte. Så vil kanskje noen spørre: Hvorfor trenger vi det? Svaret er vel (dessverre?) at som høgskole har man ikke har råd til annet. Etter hvert som LMS'er blir en naturlig del av hverdagen i grunnopplæringa, vil høgskolene få studenter som har kompetanse innen dette som en naturlig del av sin stadig økende digitale kompetanse. Studentene som kommer innenfor høgskolens porter har med seg et økende arsenal av digitale ferdigheter: De produserer nettsider, har presentasjonsmapper på "Facebook" (ePortfolio i ITL-terminologi) og redigerer egne eller andres videoer som legges ut på "YouTube". Kommende, og nåværende, studenter har ingen problemer med de tekniske sidene av den digitale kompetansen, men det blir derfor enda viktigere at høgskolene er i stand til å bidra med substans som har en mer varig verdi utover den flyktige tekniske kjennskapen til verktøyene. Dette ansvaret påhviler kanskje de delene av høgskolen som utdanner lærere, i enda større grad siden uteksaminerte kandidater herfra vil bli brukere av LMS'er "fra den andre sida" i sitt virke i skolen.

  • Høgskolen bruker "It's learning" (ITL) som leveres av et Bergensfirma med samme navn.
  • LMS'er er nå i bruk på alle nivåer i det norske utdanningssystemet og det finnes flere på markedet, både kommersielle (f.eks. Classfronter, FirstClass) og fritt tilgjengelige (eks. Moodle).
  • Så er spørsmålet: Er HiST's bruk av LMS mer enn en elektronisk adminstrasjon av undervisninga.
  • Ny bruk av LMS som gir noe nytt utover en elektronisk utgave / erstatning for noe vi også har manuelt.
  • Høgskolen har antatt at bruken av ITL i stor grad begrenser seg til de mer administrative funksjonene og ønsker at de delene av læringsplattformen som kan gi et økt pedagogisk utbytte for studentene, skal tas i bruk. Særlig vil det være ønskelig om læringsplattformen kunne bidra til læringssituasjoner som er vanskelig å få til på "manuell måte", enten pga. ressursbruk eller fordi "e-læring" innebærer noe kvalitativt annerledes.
  • Høgskolen sentralt har derfor satt i gang et prosjekt som kalles "ITPed" som en del av det større prosjektet "DigInfo" (Detaljer her? Geir)
Geir: Jeg er ikke sikker på om vi trenger flere detaljer her rundt dette med DigInfo. Jeg ønsker at ITped 
skal være det sentrale her. Men til info kan jeg si at DigInfo består av 4 delprosjekter: Vevprosjektet, 
ITped, ITadm og kommunikasjons-/profilprosjektet
Geir: Jeg ser du bruker ordet undervisning flere steder. Noen steder kan det kanskje være bedre å 
bruke læringen, læringsaktiviteter etc. Det er mer i tråd med ønsket bruk av ItsL. Jeg ville bare 
forsikre meg om at du er bevisst dette.
Ok, når jeg leser videre ser jeg poenget ditt. Du bruker ordet undervisning for å vise til 
hvordan folk fortsatt bruker gamle undervisningsmetoder i nye verktøy, eller?
Magne: Takk for dette innspillet. Var nok ikke helt bevisst dette, nei.

Pedagogisk bruk av LMS

  • Oppslagstavla erstatter oppslag i gangen, meldinger til studenter erstatter samtale med studenter, utlegging av undervisningsmateriell erstatter forelesninger og kopibunker, oppgaveinnlevering erstatter innleveringsboks i gangen?
  • Skal LMS’et være noe mer en automatisering av manuelle fagadministrative operasjoner.

Plan for ITPed videre

Avslutning: Innspille til strategi for HiST på lengre sikt

Rester fra tidligere versjoner

  • Grunnskoler og videregående kommer etter - ikke riktig flere skoler har brukt LMS'er lenge.
  • Høgskolen studenter vil i økende grad være vant til å bruke LMS’er når de begynner på høgskolen.
  • Høgskolen generelt og lærerutdanninga spesielt har et ansvar for å være med i utviklinga av dette verktøyet. ALT utdanner lærere som vil bruke tilsvarende verktøy overfor sine elever igjen. (eksemplarisk læring)
Var vi tidlig ute ved HiST? I rapporten "Bruk og egnethet av fire LMS", står følgende:
"i løpet av de 5 - 6 årene LMS-ene har vært i alminnelig bruk i høyere utdanning, ..."
Har LMS vært i alminnelig bruk ved HiST i 5-6 år? Første kontrakt med itsL ble inngått 
i 2004, med bruk på utvalgte studier våren 2005. itsL ble så tatt i bruk i full skala 
fra studieåret 2005/2006. Før den tid var vel bruken sporadisk, eller ...?
Svein