VDSL

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Historie

ADSL var den første teknologien som ble utviklet for å utnytte de enkelte parene i kobberaksessnettet til bredbåndsoverføringer. VDSL bygger på ADSL-standaren og har høyere hastighet enn ADSL. Høyere bitrate gir høyere frekvens på signalet som da gjør at VDSL leveres på kortere avstander enn ADSL.


Teknologien

VDSL har høyere hastigheter enn ADSL men kortere rekkevidde. ADSL er beregnet for rundt 5 kilometer mens VDSL er rundt 1.5 kilometer. Grunnen til dette er den høye bitraten VDSLen opererer på som da fører til høyere frekvenser på signalet som da igjen gjør at det ikke kan gå veldig langt. VDSL skal kunne gi en hastighet på 52 Mb/s ved asymmetrisk tjeneste og 26 Mb/s ved symmetrisk tjeneste. VDSL2 kan man få en hastighet opp mot 200 Mb/s. Denne hastigheten kan fordeles på en asymmetrisk eller symmetrisk tjeneste. VDSL bruker frekvensbåndet opp til 12 Mhz. VDSL2 bruker opp til 30 Mhz. For å oppnå makshastighet for VDSL og VDSL2 kan ikke avstanden fra sentralen og bruker være mer enn 300m for VDSL og 250m for VDSL2. Akkurat dette med rekkevidde gjør at teknologien er best egnet til tettbygde strøk. Sammenlignet med fiber er det langt billigere å bygge ut, men fiber har til gjengjeld mye lenger rekkevidde uten tap av hastighet.

En ulempe med VDSL er frekvensen det oppererer på. 12 Mhz og 30 Mhz er såpass høyt at det kan oppeve eller skape forstyrrelser opp mot andre nett i nærheten. Også utbygging av VDSL i Norge er lite gunstig med tanke på klima og befolkningstetthet.


Standarer

  • ITU G.993.1 (VDSL) kom i 2001
  • ITU G.993.2 (VDSL2) kom i 2006