RAM

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk
Forskjellige typer RAM.

RAM er en forkortelse for random-access memory. Begrepet assosieres ofte med primærminnet i datamaskinen, men rent teknisk omfatter begrepet alle typer minne som kan skrives og leses fra i tilfeldig rekkefølge uten noen forskjell på forsinkelsen. I tilfellet av et platebasert lager, som en harddisk, vil forsinkelsen påvirkes av hvor dataen er fysisk lagret på platen da lese- og skrivehodet må flytte seg til stedet hvor dataen ligger. Derfor kan ikke en harddisk kalles for RAM. I hovedsak finnes det to hovedtyper RAM, DRAM og SRAM.

DRAM

DRAM står for Dynamic random-access memory. Denne typen RAM lagrer bits ved hjelp av én enkel transistor og én kondensator per bit. Dette gjør DRAM til en svært kompakt og billig form for minne i motsetning til andre typer RAM.

Ulempen med DRAM er at så fort strømtilførselen til minnet blir kuttet, slettes all data. Foruten dette mister kondensatorer svært fort ladningen sin, og hver enkel bit må derfor stadig "oppdateres" for å unngå at data forsvinner. Herav navnet "dynamic" random-access memory.

I en datamaskin brukes i hovedsak DRAM som primærminne, så grunn av

SRAM

SRAM er det motsatte av DRAM, og står dermed for Static random-access memory. Som navnet tilsier klarer SRAM å holde på data og trenger dermed ikke å oppdateres slik som DRAM. Data lagret i SRAM vil likevel forsvinne dersom strømtilførselen forsvinner. SRAM har også et langt større hastighetspotensiale enn hva DRAM har. Av denne grunnen brukes SRAM til blant annet cache-minne til prosessorer, samt andre steder der hastighet er prioritert fremfor lagringplass.

Den største ulempen til SRAM er fysisk størrelse per bit. Mens DRAM kun trenger én transistor per bit den lagrer, trenger SRAM et minimum på 4 transistorer. Dette tar mer fysisk plass per bit og dermed mindre lagringsplass, og er naturlig vis langt dyrere å produsere.

EDORAM

(Extended Data Out RAM) En tidligere brukt RAM-brikke som forbedret ytelsen i forhold til den tidligere FPM-brikken på midten av 90-tallet. EDORAM en er i utgangspunktet en forbedret versjon av FPM-brikken, med den samme minnekontrolleren. EDORAM kuttet ned på ventetidene ved å forbedre buffersystemet. BEDO (Burst EDO) var en versjon av EDORAM som var raskere pga en mer effektiv adresseringsmetode. EDORAM ble raskt erstattet av SDRAM, som kom i 1996.

DDR-RAM

DDR-RAM (Double Data Rate Random Access Memory) er en minnebrikke i stasjonære datamaskiner. Forskjellen mellom DDR-RAM og forgjengeren SDR-RAM (Single Data Rate Random Access Memory) er at DDR-RAM kan behandle data dobbelt så raskt som SDR-RAM. Årsaken er at DDR-RAM overfører data på begge sider av et klokkesignal fra prosessoren, mens SDR-RAM kun overfører data på den ene siden av signalet. Forskjellene mellom DDR- , DDR2-RAM og DDR3-RAM er at DDR-minne har lavere dataoverføringshastighet (i MB/s), men samtidig lavere forsinkelse (CAS-latency) enn DDR2-minne. Dette gjør at de er like effektive, men DDR2-RAM har den fordelen at de tåler lavere spenning enn DDR. Antall pinner på minnebrikken er også forskjellig. DDR-RAM har 184, mens DDR2-RAM har 240. DDR- og DDR2-RAM kan derfor ikke blandes, og passer inn i forskjellige typer hovedkort. DDR3 ram er nyere og støtter raskere hastigheter enn DDR2-RAM.

Virtuelt minne

Moderne operativsystemer som Microsoft Windows og Unix bruker paging i kombinasjon med virtuelt minne («tilsynelatende minne», også kalt swapping). Med virtuelt minne settes en seksjon av platelageret til side, og gis funksjonalitet som minne på tross av den store hastighetsforskjellen mellom «ekte» minne og platelagere.

Det virtuelle minnet får tildelt minneadresser akkurat som det ordinære minnet. En egen tabell holder rede på disse adressene og den samsvarende delen av platelageret. Om prosessoren (via hurtigminnet) ber om innholdet i en minneadresse som ligger i det virtuelle minnet, kastes lite brukt innhold i det egentlige minnet ut til fordel for de etterspurte dataene som ligger i det virtuelle minnet. Da dette er en svært dyr operasjon finnes det mange forskjellige algoritmer som prøver å gjøre dette på en best mulig måte. En typisk strategi vil være å kopiere over også nærliggende minneområder i tillegg til det som egentlig var etterspurt, da sjansen er stor for at også disse vil bli etterspurt i nær fremtid. Samtidig må også operativsystemet gjøre antagelser om hvilke data i minnet som vil bli minst etterspurt fremover, slik at man kan «kaste ut» disse fra minnet og dermed minimere sjansen for nye bytter mellom det egentlige minnet og det virtuelle minnet.

Historie

En tidlig type widespread writable random-access memory var den magnetiske kjerne minnen. Den ble utviklet 1949 til 1952, og senere brukt i de fleste datamaskiner fram til utviklingen av statiske og dynamiske RAM integrerte kretsene på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Før dette brukte datamaskiner reléer eller ulike typer vakuumrør ordninger for å implementere "main" minnefunksjoner (dvs. hundrevis eller tusenvis av bit), hvorav noen var random access, andre ikke. Bygget i vakuumrør og senere av diskre transistorer.


Kilder

The Free Dictionary http://encyclopedia2.thefreedictionary.com/EDO+RAM 04.03.2010