OSI-modellen

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

OSI-modellen (Open Systems Interconnection) er en referansemodell eller guide for fremtidig nettverksarkitektur utviklet av standariseringsorganisasjonen ISO (International Standards Organization) på slutten av åttitallet.

Denne modellen deler datakommunikasjonen inn i syv lag, i motsetning til de fem lagene i TCP/IP-protokollstabelen. De to lagene som kommer i tillegg er presentasjonslaget og sesjonslaget.

OSI-modellen er en ren referansemodell, og inneholder ikke noen implementerte protokoller. Den brukes derfor heller som en ren teoretisk modell for hva som er en god struktur for lagdeling av datakommunikasjon, og kan sees på som måten man «egentlig» burde ha bygget opp nettverk som for eksempel Internett.

OSI-modellen er bygd opp av 7 lag. Modellen representerer oppbygningen av nettverkskommunikasjon. Den ble innført i 1978 av det internasjonale standardiseringsorganet ISO, for å standardisere nivåene og typene av interaksjoner for datamaskiners kommunikasjon i nettverk.

OSI-modellen beskriver de felles oppgavene som utføres i nettverkskommunikasjon. Du kan anse hvert lag i OSI modellen som programvare, som utfører en spesifik oppgave for dette laget. Hvert lag kommuniserer med laget over og under seg. Data som blir sendt i nettverket må passere gjennom alle disse lagene.

OSI-modellen blir brukt som et felles referansepunkt, for å sammenligne funksjonene til forskjellige protokoller og typer nettverksmaskinvare. Det er viktig å forstå OSI-modellen for å kjenne funksjonen til diverse maskinvare, f.eks. oppgir produsentene at deres produkt er en «lag 2 switch» eller en «lag 3 switch» . Lagene de her referer til er lagene i OSI-modellen.


OSI-modellen er bygd opp av 7 beskrivende "lag".
OSI-modellen med detaljer