Nettverks server

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Nettverks server

Definisjon En nettverks server er en datamaskin designet for å behandle forespørsler og levere data til andre (klienter) datamaskiner over et lokalt nettverk eller Internett. Eksempler inkluderer Web-servere, proxy-servere, FTP-servere og game-servere.

Alternativer Det finnes svært mange løsninger for deling av lagringsressurser i nettverket. I sin enkleste form kan man dele kataloger eller hele harddisker koblet til en av pc-ene i nettverket. Mange i dag har imidlertid kun bærbare pc-er, der bruksmønsteret gjør dette til en lite praktisk løsning. For en del som har stasjonære pc-er ønsker man å ha et minimum med disker i den stasjonære på grunn av støynivået, og heller benytte en ekstern lagringsløsning som man kan «gjemme bort». Alternativene for lagring vil gjerne være en nettverksdisk (NAS), en Windows Home Server-maskin eller en dedikert pc med et vanlig eller spesialtilpasset operativsystem.

Nettverksharddisker (NAS, Network-attached storage) vil ofte være den enkleste løsningen for lagring på nettverket. Gjerne er det ikke mer arbeid enn å koble opp nettverksdisken, slå den på og opprette delte kataloger og brukere. Tilgang til ressursene kan gjerne styres ut ifra brukere eller grupper av brukere.

Nettverksserver.jpg

Nettverksdisker beregnet på hjemmebrukere finnes med støtte for èn til åtte interne harddisker. De som er mest aktuelle har en til fire interne harddisker. I tillegg støtter mange enheter tilkobling av usb-harddisker for økt lagringskapasitet. Hvordan eksterne harddisker håndteres varierer mellom forskjellige nettverksdisker. En del vil kunne benytte dem på samme måte som en intern, mens det for andre blir begrensninger.


Windows Home Server har ikke hatt den suksessen man i utgangspunktet hadde trodd at den skulle ha. Kanskje kom produktet for tidlig, samtidig som det manglet støtte fra et vidt spekter av pc-produsenter. I Norge er det kun HP og Acer av de større produsentene som har maskiner på markedet. Komplett, PCStyling og Multicom er tre norske systemintegratorer som har maskiner, som praktisk talt er vanlige pc-er i miditårnkabinett.

Windowshomeserver.jpg

Et problem som kunne gi korrupte data gjorde mange skeptisk til Windows Home Server. Det at Microsoft også brukte lang tid på å rette problemet kan ha ødelagt en del. Problemet er nå imidlertid løst. Windows Home Server er i utgangspunktet basert på Windows Server 2003, men kompleksiteten er skjult – med mindre man vil ha den fram. På mange områder kan en slik enhet sammenlignes med en nettverksdisk, men man har ofte større fleksibilitet i installasjon av tilleggstjenester.

En Windows Home Server-maskin kan anskaffes på to måter. Man kan kjøpe en ferdig maskin eller kjøpe operativsystemet og installere på en pc man har bygget selv.

Operativsystemet kan selges av en del forhandlere i OEM-versjon hvis man samtidig kjøper sentrale deler til en pc, som for eksempel hovedkort eller harddisker. En Windows Home Server-maskin trenger ikke tastatur, mus og skjerm annet enn under installasjonen av operativsystemet. De ferdige løsningene, som de fra HP og Fujitsu, har en løsning tilrettelagt slik at man ved en reinstallasjon heller ikke trenger skjerm eller styringsenheter. En svært god ressurs for Windows Home Server er nettstedet We Got Served (www.wegotserved.co.uk). Man finner her en rekke gratis tillegg, kommersielle tillegg, brukertips og mer til.  

Ytelsesbehov i nettverket?

Pris, funksjonalitetsbehov og lagringsbehov er tre faktorer som betyr mye for hvilken løsning man bør velge. Et fjerde element blir ytelsen. Hvilken ytelse man har behov for, er naturligvis avhengig av både bruksområde og tålmodighet. En annen faktor er flaskehalser. Skal nettverkslagringen aksesseres via trådløst nettverk eller 100 Mbps kablet nettverk, vil nettverket i seg selv være flaskehalsen i svært mange tilfeller.

Selv med et 802.11n-basert trådløst nettverk vil man svært sjeldent få over 10 megabyte i sekundet (80 Mbps). I de fleste tilfeller vil hastigheten også være en god del under dette. Med et 802.11g-basert nettverk vil ytelsen i praksis sjelden være mer enn 2-3 megabyte i sekundet (16-24 Mbps).

Kablet nettverk er mer forutsigbart ytelsesmessig. Med 100 Mbps kablet nettverk vil man normalt få i overkant av 10 megabyte i sekundet. De fleste pc-er solgt de siste par årene har Gigabit Ethernet (1000 Mbps). Dette gir i teorien opptil 133 megabyte i sekundet overføringshastighet, men i praksis kan man ikke regne med mer enn 35 til 90 megabyte i sekundet. Ytelsen her vil blant annet være avhengig av harddiskytelse og kvalitet på nettverkskontroller, samt filstørrelse. Overfører man mange små filer, vil ytelsen vært langt lavere enn ved overføring et fåtall større filer.

En del vil også kunne oppleve at streaming av video via trådløst nettverk ikke alltid er så enkelt. Selv om ytelsen ved overføring av filer tilsynelatende skulle være god nok til å streame video kan det oppleves hakking. Har man mulighet for kablet nettverk blir det svært ofte det beste. Hvis man allikevel ønsker å bruke en trådløs løsing til dette anbefales det å lese nøye igjennom anmeldelser av produktene slik at man kan finne de kombinasjonene av komponenter som kan gjennomføre streaming av høykvalitets video.

Til sammenligning gir en usb-harddisk gjerne opp til cirka 30 megabyte i sekundet.

--Hentet fra Pc World Norge


For mer informasjon om hvordan man kan sette opp en server til hjemmebruk se: pcworld