Nettmaske

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Et IP-nett blir definert ved hjelp av nett-ID og nettmaske. Nettmasken bestemmer hvor mye av IP-nettet som kan endres, det vil si hvor mye spillerom man har innenfor et gitt nett. Der bitene i nettmasken er 0 er adresseområdet fritt tilgjengelig for bruk, mens der bitene er 1 er adressen låst i definisjonen av nettet.

Den "låste" delen av adressen kalles nettverksdel (eng: network part), den variable delen kalles nodedel (eng: host part).


Nettmasker brukes for å skille nettadresser og nodeadresser fra hverandre med IP-adresser. Nettmasken telles fra venstre i IPen og viser hvor mange bit som inngår i nettadressen. Enhver maskin på nettverket må kjenne til sin nettmaske. De bitene som ikke settes av i nettmasken, blir brukt i nodeadressen, tilsammen utgjør disse to alltid 32bit.

Nettmasken får sitt navn av at den maskerer nodeadresesen. Dette må til for at en avsender skal kunne finne ut om mottaker er plassert på samme IP-nett. Hvis dette er tilfelle vil nettmasken bestå av like mange 1-bit på begge maskiner.


Eks. 255.255.255.0 er den vanligste nettmasken på et lokalnett. Alle maskiner bak dette vil ha 24bit med 1ere fra venstre, mens de 8siste bitene(0-255) vil variere. Det nevnte eksemplet kan også skriver som 11111111.11111111.11111111.0000000 hvor man tydelig ser prinsippet med 1ere og 0ere.

Her er vi på et tradisjonelt B-nett. Begge de to siste oktettene i nettmasken er 0, derfor er det her snakk om adresser som begynner på 172.16. (nettverksdelen) og hvor de to siste oktettene (nodedelen) hver kan være mellom 0 og 255. Følgelig har man 256^2 = 65536 adresser til rådighet.

Ved å sammenstille nettmaskene til de tradisjonelle nettverksklassene (henholdsvis 255.0.0.0, 255.255.0.0 og 255.255.255.0 for A-, B- og C-nett), ser vi at skillene mellom nettverksdelen og nodedelen skjer på åttebitsgrensene. Når man ønsker å definere andre nettverksstørrelser enn A-, B- eller C-nett, benyttes subnett eller supernett, som begge er teknikker som flytter skillet mellom nettverksdelen og nodedelen.