Linux Core

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Linux-kjernen er en fri UNIX-lignende operativsystem-kjerne som ble skapt av finnen Linus Torvalds i 1991. I dag vedlikeholdes og videreutvikles den av et nettverk med brukere som blant annet består av store bedrifter som Intel, Red Hat, IBM, Hewlett Packard og Novell, men fortsatt står gruppen «amatører» for 3.9% av endringene.[1]

Linux-kjernen ble opprinnelig utviklet for Intels 80386-prosessor, men har senere blitt portet til mange andre plattformer. Den er skrevet nesten utelukkende i C med noen GNU C-språkutvidelser og AT&T assembler.

Linux-kjernen er utviklet under GNU General Public License, og kildekoden er derfor fri programvare.

Kjernen er best kjent som «hjertet» av operativsystemet Linux. Programvaresamlinger bestående av Linux-kjernen og andre typer programvare, kalles Linux-distribusjoner. En slik distribusjon består i tillegg til Linux-kjernen av mye programvare for GNU-prosjektet, og mange mener derfor at man bør kalle operativsystemet for GNU/Linux.

Historie

Minix 

Forløperen til Linux-kjernen var Minix. Da UNIX var et ungt operativsystem, var kildekoden åpent tilgjengelig. Frem til UNIX versjon 6 ble kildekoden distribuert på universiteter, og John Lions ved University of New South Wales publiserte endog en beskrivelse av hver eneste linje i kildekoden.

AT&T oppdaget etterhvert operativsystemets potensiale som et kommersielt produkt. Ved lanseringen av UNIX versjon 7 var kildekoden blitt en forretningshemmelighet som var ulovlig å studere på universiteter.

I denne situasjonen ble Minix utviklet av Andrew S. Tanenbaum ved Vrije Universiteit i Amsterdam. I 1987 publiserte han hele kildekoden med sine 12,649 linjer i en lærebok om operativsystemer. [2]

Linux tar form 

Blant brukerne av Minix var Linus Torvalds. Minix 1.0 var blitt utviklet for å kjøre på Intels 16-bit mikroposessorer. Minix 1.5, som ble lansert i 1991, ble portert til Motorola 68000 og SPARC. Linus savnet et system for Intels nye 32-bit mikroprosessorer 80386 og 80486, og begynte arbeidet med å lage et nytt operativsystem for denne nye familien av mikroprosessorer.

Linus TorvaldsGNU-prosjektet hadde allerede skapt mange nødvendige komponenter i et fritt operativsystem. Operativsystem-kjernen GNU Hurd var likevel ennå ikke ferdig utviklet, og BSD-operativsystemene hadde ikke frigjort seg fra juridiske problemstillinger, slik at de kunne distribueres som fri programvare.

AT&T's bruk av patenter som et kommersielt middel, mot konkurrenter såvel som universiteter, tvang frem et fritt alternativ. Linus hadde ikke noe avansert operativsystem i tankene. Ei heller var det ment for alment bruk. Han ante ikke at prosjektet raskt skulle samle utviklere og brukere, der Minix-hackere tidlig bidro med kode og idéer til Linux-kjernen. Ei heller kunne han ane at kjernen etterhvert fikk hjelp av flere tusen programvare-utviklere.

Definisjonen av prosjektet som «ikke profesjonelt» skyldes at Tanenbaum konstruerte Minix etter prinsippene om en mikrokjerne i det distribuerte operativsystemet Mach. Mach representerte avansert nytenkning på denne tiden i universitetsmiljøer.

Linux mangler mikrokjerne. Det både var (og er) «monolittisk» liksom den opprinnelige UNIX. Linus benyttet heller ikke segmentert swapping etter modell fra Multics, fordi dette lettere gir et fragmentert minne enn sideveksling. Istedet valgte Linus samme minne-modell som IBM gjorde i OS/2 3.x:

Første versjon ble lansert den 17. september 1991 med versjonsnummeret 0.01. Datoen kan regnes som Linux-kjernens «fødselsdato», selv om den formelt ennå var uferdig. Kjernen hadde da 8.413 linjer med kode, og det ble solgt 90 datamaskiner som var bygd og sentrert omkring den nye operativsystem-kjernen.

Versjon 0.02 ble lansert den 5. oktober 1991. [4] Tredje versjon (desember 1991) hadde versjonsnummeret 0.11, og kunne rekompileres uavhengig av Minix. Ved lanseringen av verjon 0.12 i februar 1992, erstattet Linus sin egen lisens (som ikke tillot kommersiell distribuering) med GNU-lisensen for fri programvare. [5]

Den første postingen på Usenets diskusjonsgruppe alt.os.linux kom den 19. januar 1992. [6] Den 31. mars 1992 ble den omdøpt til comp.os.linux. [7]

Versjon 0.95 (7. mars 1992) kunne kjøre XFree86, som var en fri klone av X vindusystemet. Hoppet i nummereringen fra 0.12 til 0.95, skyldtes troen på at versjon 1.0 var umiddelbart forestående. Dette var en overoptimistisk antagelse: Versjon 0.95 ble etterfulgt av 0.95a, 0.96a (med fire revisjoner), 0.96b (med to revisjoner), 0.96c (med to revisjoner), 0.97 og 0.99. Fra 1993 til 1994 ble det lansert 15 oppdaterte versjoner av 0.99.

Den 13. mars 1994 ble Linux 1.0 endelig lansert. Et fritt operativsystem for Intel 80386 var en realitet, og er fødselsdatoen til den første stabile Linux-kjernen.