Kjernemodus

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Vennligst rediger denne siden "Stormtroopers". Den er dårlig skrevet.

Alle prosesser kan befinne seg i to forskjellige tilstander:

En prosess trenger input fra I/O enheter må utføre et systemkall. Det medfører at prosessen går over i kjernemodus. I kjernemodus jobber instruksjonene til et program mot operativsystemets minneområde. Siden operativsystemet er "gatekeeperen" for tilgangen til I/O enheter og tilgangen til I/O enhetene ligger i et låst område i minnet, må et programs instruksjoner snakke med kjernen til et operativsystem som blir lastet inn i minnet ved boot. Når en prosess er i kjernemodus blir den styrt og kontrollert av operativsystemet. Dette gir deg som sluttbruker en del fordeler som blant annet stabilitet og bedre sikkerhet.

I en del eldre systemer som blant annet MS-DOS fikk prosesser tilgang til hele minnet og kunne fort skrive over andre prosesser sine instruksjoner i minnet. Dette medfører til et ustabilt system og en dårligere sikkerhet.

I kjernemodus er det operativsystemets som utfører sine egne instruksjoner som igjen opererer mot kjernen til operativ systemet.

Operativsystemet er den delen av systemprogrammene som kjøres i kjernemodus eller supervisor mode, altså en tilstand hvor den har tilgang til alt fysisk i datasystemet. Kompilatorer og lignende kjører i brukermodus, altså hvor operativsystemet styrer tilgangen på ressurser.

En prosess som utfører instruksjoner mot egne dataområder i minnet opererer i brukermodus. Men så snart prosessen trenger å lese fra tastatur, fra disk, skrive til skjerm, etc. må prosessen utføre systemkall. Dette innebærer at prosessen går over i kjernemodus. I kjernemodus opererer programmets instruksjoner mot operativsystemets dataområder. Dette er en modus som er fullstendig styrt og kontrollert av operativsystemet. På denne måten sikrer