Internett

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Man ser ofte at Internett er synonymt med WWW (World Wide Web). Dette er feil. Internett er navnet på det fysiske nettverket med kabler og datamaskiner, mens WWW er bare en tjeneste. Andre tjenester er FTP, BITTORRENT eller e-post. Internett er som sagt sammenkobling av datamaskiner i et enormt nettverk. For å få til denne kommunikasjonen brukes TCP/IP. Derfor kan man nå se at poenget med Internett er kommunikasjon mellom program på ulike maskiner.

Litt historie

Internett stammer fra helt tilbake til starten av 60-tallet. ARPANET er starten av Internett som vi kjenner i dag. ARPA eller Advanced Research Project Agency ble opprettet i 1958 og fikk jobben å utvikle teknologi til det amerikanske forsvaret. Her startet de med å knytte datamaskiner sammen til et nettverk. Et nettverk så robust, at hvis et punkt ble tatt ned, ville det fortsatt fungere. Drømmen demmes ble realisert 6 år senere da pakkesvitsjing ble introdusert. I 1969 åpnet ARPA for andre utenlandske aktører i nettet sitt og ARPANET ble født. Det tok 3 år før Europa skulle tilknyttes ARPANET. Tro det eller ei, men Norge var faktisk først ut, og Forsvarets Forskningsinstitutt på Kjeller, Lillestrøm, fikk første datamaskin på ARPANET i 1972 dette var takke være Yngvar Lundh. Neste land som fikk ARPANET i Europa, var Vest-Tyskland i 1980, så det er ikke uten grunn vi ser Yngvar Lundh som en pionér på europeisk Internett.

Infrastruktur

Nettverk og utstyr er Internett bygd opp av. Brukerne kobler opp datamaskiner av alle størrelser til Internett, dette blir kalt endeutstyr. Vi sier at Internett er bygd opp av kjernenett og kantnett, og endeutstyret er i kantnettet. Kjernenettet består av kraftige rutere som formidler trafikken. Overganger til andre nett er også mulig, for eksempel telefonnett og mobilnett, og slikt utstyr kalles gateway(eller portner på norsk). Kabler eller linjer knytter utstyret sammen, og forbindelsen består av fra alt til kobberlinjer til fiberkabler.

Tjenester

To av de mest brukte tjenestene på Internett er e-post og web. Chatting og IP-telefoni er også slike tjenester. Det disse har felles er at de har program(applikasjoner) som kommuniserer seg i mellom over Internett.

Rolle

Tilkoblingen til Internett skjer via ISP, Internett Service Provider, altså en tjenesteleverandør. Tjenesten leveres med forskjellige avtalte hastigheter og priser. Du får som regel masse ”boxed” via en ISP, da som virusfilter, e-postadresser, hjemmesider osv. Men det mest viktige for å få tilgang til Internett er en IP-adresse. Alle tilknytninger må ha en unik IP-adresse til Internett. Dette er noe alle ISP har fått kjøpt(tildelt) fra større nasjonale eller internasjonale forvaltningsorganisasjoner.

For å bruke Internett, om det er web eller e-post, bruker man domenenavn. I Norge er det organisasjonen NORID som forvalter, og har ansvaret for no-domenet.

Trafikk

Som nevnt over ble det i 1964 funnet opp muligheten med pakkesvitsjing. Dette bruker Internett fortsatt. Dette betyr at data samles i passende pakker som sendes hver for seg. Hver enkelt pakke får en beskrivelse, som da ligger som en pakkeheader. Her lagres den viktigste informasjonen som mottaker-IP og avsenders-IP. Ellers er det informasjon for at pakken skal blir så oversiktelig som overhode mulig.

Garanti på tjenestens kvalitet finnes ikke. Det vil si at kapasiteten i nettet kan synke hvis det plutselig skulle overføres mye data samtidlig, og vil da få treg respons.

Internett og dets anvendelser bygger på OSI-modellen.

Virus

Det er mulig å lage dataprogrammer som kan reprodusere seg selv og kan sende sine avleggere til andre vertsmaskiner hvor de lager nye avleggere osv. Forskjellige slike programmer forekommer. De kalles virus og kan være skadelige, lammende eller ødeleggende for maskiner som blir infisert. Utvikling av slike programmer krever betydelig teknisk innsikt og ferdighet og er en form for sport. Den kan føre til vidtrekkende skader.

Spionprogrammer (eng: spyware) er programmer som opptrer som ubudne gjester i datamaskiner. De kan eksempelvis rapportere til oppdragsgivere om en PC-brukers aktiviteter. Slik «spionasje» kan ha flere formål. Blant de mindre anstøtelige er kanskje de som samler statistikk om brukerens vaner og preferanser slik at maskinen etter hvert tilpasser seg brukerens ønsker. Slik statistikk brukes bl.a. for markedstilpasning av tilbud til kundegrupper.

Antivirus- og antispionprogrammer er tilgjengelig og anbefales installert i PC-er. De arbeider automatisk i bakgrunnen for å forhindre skader. Leverandørene av slike programmer overvåker nettet for å oppdage nye typer skadeprogrammer og tilbyr automatisk oppdatering av sine «anti-programmer».