IEEE 802.11

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

IEEE 802.11 er en samling standarder for WLAN. Standarden opererer på frekvensene 2.4, 3.6 og 5 Ghz. Standardene ble laget av IEEE LAN/MAN Standards Committee.


Protokoller

802.11-1997 (802.11 legacy)

Den opprinnelige IEEE 802.11 standarden som ble utgitt i 1997. Den brukte to ulike hastigheter, både 1 og 2 Mbit/s. Den spesifiserte tre alternative teknologier på det fysiske laget; infrarød på 1Mbit/s, frequency-hopping spread spectrum (FHSS) på 1 og 2 Mbit/s, og direct-sequence på 1 og 2 Mbit/s. Både FHSS og direct-sequence benyttet mikrobølger på frekvensen 2,4 Ghz.


802.11a

Ble utgitt i 1999. Standarden bruker samme link protokoll som den opprinnelige standarden, men med en OFDM basert modell på det fysiske laget. Benytter seg av en frekvens på 5 Ghz med en hastighet på maks 54 Mbit/s.


802.11b

Ble utgitt samtidig som 802.11a i 1999. Benytter seg av en frekvens på 2,4 Ghz med en hastighet på maks 11 Mbit/s, Grunnet høy hastighet og lav pris ble 802.11b den mest brukte WLAN standarden.

Med en frekvens på på 2,4Ghz lider standarden av forstyrrelser fra diverse apparater som operer i samme frekvensområde. Disse apparatene inkluderer mikrobølgeovner og Bluetooth apparater.


802.11g

Ble utgitt i 2003. Standarden bruker samme fysiske modell som 802.11a. Benytter seg av en frekvens på 2,4 Ghz (samme som 802.11b) med en hastighet på maks 54 Mbit/s.

Bruker samme frekvens som 802.11b og lider derfor for samme frekvens forstyrrelser.


802.11n

Ble utgitt Oktober 2009. Standarden benytter seg av MIMO og bruker 40 MHz kanaler på det fysiske laget. 802.11n apparater vil benytte seg av 2,4 og/eller 5 Ghz-båndet.

IEEE.png