Glidende vindu

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Data som er sendt, men ikke kvittert for, kan kalles utestående fordringer. Dersom avsender ikke får sende mer data før kvittering er mottatt, oppstår det ventetid. Dette er en metode for å unngå denne ventetiden. Det er løst ved hjelp av en metode som kalles glidende vindu, som er en metode som regulerer hvor mye data man kan sende før man får kvitteringer tilbake. Glidende vindu lar altså avsenderen få sende flere pakker uten at det kreves en kvittering før neste pakke sendes. Dette krever litt større kompleksitet både hos avsender og mottaker, men kan på en god dag utnytte linjkapasiteten 100 prosent. I motsetning til metoden der det sendes en pakke og man venter på kvittering før den neste pakken kan sendes der det som regel blir brukt bare én prosent av linjekapasiteten.

Glidende vindu fungerer som sagt ved at det kan sendes flere pakker før det kreves en kvittering. Denne metoden trenger en strategi for retransmisjon av pakker som ikke kvitteres OK. Dersom ti pakker sendes og alle kommer frem bortsett fra nummer sju, har man da valget mellom å sende bare pakke sju på nytt eller å sende alle pakkene fra og med pakke sju på nytt. Disse metodene kalles henholdsvis "Selective Repeat" og "Go-back-N".

  • Selective Repeat gir mindre belastning på overføringslinjen, men krever ekstra bufferkapasitet og prosesseringslogikk.
  • GO-back-N er enklere å implementere, men gir større belastning på overføringslinjen.


Det er ikke noen fasit på hvilken retransmisjonsstrategi som er best. Det kommer an påkvalitet og kapasitet i nettverk og endesystemer. En overføringslinje med mye pakketap inviterer til å bygge logikk og bufferkapasitet i endepunktene (Selective Repeat). Dersom man har gode og raske linjer er det best å sende på nytt fra og med den tapte linjen (Go-back-N). Glidende vindu kan også ha tilfeller der det ventes på kvittering før ny pakke sendes, men det er dersom vindusstørrelsen er på 1. Dette kalles for stopp-og-vent-protokoller.