FreeBSD

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

FreeBSD er et fritt Unix-lignende operativsystem, og stammer fra AT&T-UNIX som er et amerikansk telekom-selskap via Berkley Software Distribution (BSD). Det har blitt karakterisert som den ukjente kjempen blant frie operativsystemer. Det er ikke en klone av UNIX, men fungerer som UNIX, da med et UNIX grensesnitt. FreeBSD er et komplett operativsystem. Kjernen, enhetsdriverne og alle programmer, slik som skallet er plassert i samme kildekode. Mens i Linux-distribusjoner er de produsert separert, og da pakket på andre måter. Derfor om du skal legge noe inn i FreeBSD finnes det 3.parts programvare for dette. Da trenger man hjelp fra et pakkestyringssystem, hvor disse da legger inn programvaren ut i fra installasjonspakker. Noe som er verdt å nevne i denne sammenhengen er FreeBSD Ports-systemet.


Historie

Utviklingen av FreeBSD startet 1993, og ble utviklet via en patch vedlikeholdt av brukerne av 386BSD operativsystemet. Denne patchen hadde delte grener fra 386BSD og klarte å vokse til et eget operativsystem tatt fra Berkeleys 4.3BSD-Lite sammen med 386BSD komponenter og koder fra Free Software Foundation(bevegelse som leverte fri-programvare). Etter to offentlige betaversjoner kunne vi se utgivelsen av FreeBSD 1.0 den 1. november 1993, da via FTP. Og 31. desember kunne man få det på CD. Ved å distribuere dette på CD-er viste seg å bli en suksess. Da kunne en svært vellykket versjon 1.1 komme mai 1994. Dette begynte å skape juridiske spørsmål i forbindelse med kildekoden fra 386BSD, Berkleys versjon 4.3-lite som nevnt over. Etter en rettssak, da mellom UNIX-opphavsrettinnhaver, UNIX System Labratories og Universitetet i California, Berkley, ble FreeBSD-prosjektet rekonstruert ved hjelp av 4.4BSD-lite fra Berkley, som pågrunn av dette søksmålet hadde ingen AT&T kildekode de tidligere BSD versjonene var avhengig av, slik at det ble et unbootable operativsystem. Etter denne stressene perioden så FreeBSD 2.0 lyset i januar 1995. En stor nyhet innenfor dette var det revolusjonære virtuelt minne, som optimaliserte ytelsen under høy belastning. Også her ble FreeBSD ports-systemet introdusert, muligheten for en forenklet installasjonsprogramvare for 3.partsprogramvare. Allerede i 1996 var FreeBSD populært innen for ISP og kommersielle brukere. Og styret da Yahoo! Og Hotmail. Da 3.0 kom, brakte det enda flere forandringer, bytte til ELF-binært format, støtte for SMP-systemer og 64 bit Alpha-plattformen.

Freebsd-historie.png


Funksjoner

Nettverk

Støtter TCP/IP, IPv6, SCTP, IPsec, IPX, Appletalk og Wifi.

Lagring

FreeBSD har flere unike funksjoner for lagring. Soft updates opprettholder filsystemets integritet i tilfelle systemkrasj. Det innebygde rammeverket GEOM inneholder mange funksjoner som RAID(0,1,3), diskkryptering, og sammensetning av stasjoner. Man kan også få image av filsystemet i det øyeblikk det er opprettet, som er en veldig pålitelig sikkerhetskopi. Den leverer også et ZFS-filsystem som et alternativ til UFS2 som det bruker i dag.

Sikkerhet

FreeBSD inneholder flere sikkerhetsrelaterte funksjoner, inkludert Access Control List(ACL), hendelseliste, utvidede filattributter og obligatorisk tilgangskontroll. Disse sikkerhetsforbedringene ble utviklet av TrustedBSD-prosjektet. Som ble sponset av DARPA.

Portabilitet

FreeBSD har blitt oversatt til en rekke prosessorarkitekturer. Og de setter dette som nivåer(Tier) av støtte. Tier 1 er moden og støttes fullt ut. Klasse 2 er under stor utvikling. Tier 3 er mer eksperimentelle og er ikke lenger under aktiv utvikling, og et Tier 4 som ikke er i utvikling i hele tatt.

  • IA-32 Tier1
  • x86-64 Tier1
  • Sol Klasse 2
  • PowerPC Klasse 2
  • MIPS Tier3
  • MS X-BOX Tier3


Utvikling

FreeBSD består i dag av over 200 utviklere, og tusenvis av bidragsytere. Oppdateringen består av små og store utviklinger, da av bruk av to filialer (versjon 7.0 til 8.0 A-stable og 7.0 til 7.1 The Current). Den lille øker ofte, mens de store slippes ikke ut før det går 4-6 måneder. Da det gjelder stønad eller sponsing støttes dette delvis av FreeBSD Foundation, en nonprofit organisasjon. Disse hjelper utviklerne med forskjellige aktiviteter, kjøp av maskinvare og infrastruktur innenfor nettverk, reisetilskudd og juridisk støtte.


For mer infomasjon og nedlasting av ISO, besøk FreeBSDs hjemmeside http://www.freebsd.org/