Frame Relay

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk
Et grunnlegende Frame Relay nettverk

Frame Relay blir vanligvis brukt til sammenkoblinger av lokalnett. Med Frame Relay kjøper man en garantert båndbredde i leverandørens nettverk. Det er spesielt egnet for firmaer med mange kontorer og som ønsker alle-til-alle-tilknytning.


Virkemåte

Frame Relay er et pakkesvitsjet nettverk som er forbindelsesorientert. Forbindelser settes opp i nettverket som permanente virtuelle kretser (PVC). Det vil si virtuelle kretser som holder seg oppe også når det ikke går data på forbindelsen. En virtuell krets er en kanal som settes opp gjennom nettverket og erstatter en punkt-til-punkt-oppkobling. På en fysisk kabel kan man ha mange PVCer. Disse settes opp av nettleverandørene når et abonnement inngås, og kobler for eksempel sammen to geografiske atskilte nett. I hvert nett som skal knyttes sammen må det stå en ruter som er koblet til et utplassert Frame Relay-adapter. Det må opprettes virtuelle grensesnitt på ruteren for hver virtuell krest som settes opp. For å skille de ulike PVCene fra hverandre bruker vi en identifikasjonskode som blir kalt Data Link Connection Identifiers (DLCI). Hver DLCI representerer en PVC gjennom Frame Relay-svitsjene mellom de to endepunktene. Med et system som har flere ulike DLCIer satt opp, kan en kommunisere samtidig i flere retninger.

Opprinnelse

Frame Relay begynte som en enklere versjon av X.25 protokollen og befridde seg selv fra feil-rettings byrden som var vanlig å assosiere med X.25. Når Frame Relay oppdager en feil dropper den bare pakken. Frame Relay bruker det samme konseptet av delt tilgang og avhenger av en teknikk kjent som "best-effort" hvor feil-rettingen praktisk talt ikke eksisterer og det praktisk sett ikke er noen garanti for at påletelig overføring skjer.