Fragmentering av IP-pakker

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Lokalnett kan bestå av flere ulike typer fysiske nettverk, slik at lenkelagprotokollene kan variere. Den maksimale størrelsen vil variere etter hvilken protokoll som benyttes. Derfor kan det hende at en ruter får en pakke som er for stor til å videresendes. Da trengs det en mekanisme som deler opp IP-pakken i to eller flere deler før den videresendes. Det er denne mekanismen som kalles fragmentering, og de delene som IP-pakken blir delt opp i heter fragmenter. Alle disse fragmentene blir behandlet som alle andre IP-pakker fordi feltene for identifikasjon, flagg og fragmentnummer er oppdatert i pakkeheaderen.

Når disse blir sendt fra ruteren blir de ikke satt sammen igjen før de kommer til mottakeren. Det skyldes at vi vil begrense kompleksiteten på ruterne mest mulig. For å sette sammen pakkene igjen bruker mottakermaskinen seg av feltene identifikasjon, flagg og fragmentering fra pakkeheader. Identifikasjonsfeltet viser hvilken IP-pakke den opprinnelig var en del av, og dette feltet er det samme for alle pakkene som kommer fra den samme opprinnelige pakken. Fragmenteringsfeltet brukes for å kunne stokke de ulike pakkene i riktig rekkefølge hos mottakeren. For å sikre oss at vi har fått alle fragmenter brukes flagg. Fragmenteringflagget settes til 1 for alle fragmenter unntatt det siste, der settes flagget til 0. Når flagget viser at vi mottar siste fragment, vet vi også hvor mange fragmenter vi skulle ha mottet, for det forteller det siste fragmentnummeret oss. Dersom det oppstås feil, forkastes hele IP-pakken.

For å få en effektiv overføring bør pakken være størst mulig. Dersom pakkene blir for store, slik at fragmentering inntreffer, vil det ødeøegge effektiviteten i nettverket. Da er det mulig å benytte en prosedyre som kalles Path MTU Discovery. Den fungerer slik at avsender setter flagget DF (Don't Fragment). Dersom en pakke møter veggen, sender ruteren beskjed tilbake til avsenderen om at pakken er droppet, og hva som er maksimal tillatt størrelse. Avsender kan dermed bruke denne informasjonen til å optimalisere pakkestørrelsen i nye sendinger.