CIDR

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Classless Inter-Domain Routing (CIDR) ble introdusert i begynnelsen av 1993 og er den siste forbedringen i måten IP-adresser tolkes på. Den erstatter den tidligere syntaksen med adresser inndelt i klasser. Denne måten gir større fleksibilitet når større blokker av IP-adresser skal deles opp i mindre nett. Dette gir følgende fordeler:

  • Mer effektiv bruk av det begrensede adresserommet i IPv4.
  • Bedre utnyttelse av hierarkier i adressetildelinger samt muligheten til sammenslåing av prefiks (prefiksaggregering), noe som reduserer belastningen på den globale internet routing-tabellen.

Bakgrunn

IP-adresser er oppdelt i to deler; nettverksadressen (som identifiserer et helt nett eller et subnett) og vertsadressen (som identifiserer en spesifikk maskintilkobling til nettverket). Denne oppdelingen brukes for å kontrollere hvordan trafikk routes blant IP-nettverkene. Historisk sett var IP-adresserommet oppdelt i tre klasser, der hver nettverksklasse hadde en forutbestemt størrelse. Klassen og lengden av subnettmasken og antallet verter i nettverket kunne alltid bestemmes fra de mest signifikante bitene i IP-adressen. Uten noen annen måte å spesifisere lengden på subnettmasken på, ble routingprotokollene tvunget til å bruke klassen for å bestemme størrelsen på nettverksprefiksene i routingtabellene.

CIDR Og Masker

En subnettmaske er en bitmaske som viser hvor nettverksadressene slutter og vertsadressene begynner. CIDR bruker en variabel lengde på submasken, VLSM (variable length subnet masks), for å allokere IP-adresser til subnett for å passe spesifikke behov i stedet for å bruke generelle nettverksregler. Oppdelingen mellom nettverk og vert kan skje ved alle bit-grenser i adressen. Prosessen kan være rekursiv, hvilket gjør at en del av adresserommet kan bli oppdelt i enda mindre biter gjennom å bruke en maske som dekker flere biter. Ettersom de gamle klasseoppdelningene ignoreres kalles det nye systemet klasseløs routing (classless routing). En følge av dette ble at det gamle systemet kalles for klassefull routing (classful routing). CIDR/VLSM nettverksadresser brukes nå over hele internett, de er også brukt på andre steder, som for eksempel i private nettverk. I et normalstort kontor- eller hjemmenettverk ser brukeren ikke dette i praksis ettersom nettverkene ofte bruker spesielt reserverte IP-adresser fra RFC 1918.

Sammenslåing av prefiks

En annen gevinst med CIDR er muligheten til å slå sammen mindre prefiks til større (routing aggregasjon). Som eksempel kan 16 stykk /24 nettverk som ligger i rekkefølge aggregeres til et /20 nettverk. To /20 nettverk som ligger inntil hverandre kan slås sammen til et /19 nett og så videre. Dette gir muligheten til å redusere størrelsen på hele den globale internet routing-tabellen.