Bridging

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Bridging er en teknikk som benyttes i pakkesvitsja nettverk. Til forskjell fra ruting tar ikke bridging hensyn til hvor i nettverket en gitt adresse befinner seg. Istedenfor tar den i bruk flooding og undersøker kildeadressen i pakkehodet på mottatte pakker. Når denne lokasjonen er funnet, lagres MAC-adressen for å unngå flere kringkastinger. Bridging blir kun brukt i LAN.

En nettverkbridge binder sammen flere nettverksegmenter på lenkelaget. En bridge er veldig lik en switch som er en bridge med flere porter. Bridger ligner på repeatere og huber, men med bridger håndteres nettverkstrafikk.

En bridge bruker en forward-database til å sende rammer på tvers av nettverksegmenter. Databasen er opprinnelig tom, og bygges opp etterhvert som bridgen mottar rammer. Hvis et oppslag ikke blir funnet i databasen, floodes rammen på alle porter på bridgen, og sender rammen til alle segmenter bortsett fra kildeadressen.

Fordeler:

  • Selvkonfigurerende
  • Enkle bridger er billige
  • Isolerer kollisjoner
  • Minimerer båndbreddebruk
  • Tillater tilgangskontroll og management-info.
  • Usynlig til protokoller over MAC-laget


Ulemper

  • Begrenser ikke bredden på kringkastinger
  • Skaleres ikke til veldig store nettverk.
  • Buffering og prosessering fører til forsinkelser.
  • Med en avansert nettverkstopologi kan fører til bridge-looper hvis det fins flere mulige ruter mellom bridger og LANs.



Se også:

Ruter