BIOS

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk
Et BIOS brukergrensesnitt

BIOS (Basic Input-Output System) er et program som er innebygd i alle hovedkort, og som kjøres når en datamaskin skures på. BIOSens oppgave er å forberede maskinen slik at annen programvare lagret på ulike medier kan lastes og kjøres. Dette er kan være diskette, harddisker og CDer. Et ord for dette er "booting" eller på godt norsk, "oppstart"

BIOS er lagret i en mikrochip på hovedkortet, som gjenkjenner og kontrollerer enheter som er plugget i PCen. Navnet BIOS er et ord som kun blir brukt i dataspråket.

Navnet BIOS er et akronym, men det kan også være et ordspill på det greske ordet βίος, som betyr liv.


Hvordan BIOS starter

Når man slår på en datamaskin blir BIOS kjørt fra det innebygde flashminnet. På grunn av begrenset lagringsplass er vanligvis BIOS komprimert, og derfor dekomprimerer programmet seg selv og legger seg i maskinens hovedminne, slik at det kan kjøres derfra. Deretter sjekker BIOS at den nødvendige maskinvare er koblet til. (Dette kan for eksempel være RAM og grafikkort).

En enkel feilsjekk kalt POST, som står for Power-On Self-Test, blir kjørt også kjørt. Hva som gjøres under POST kan variere fra produsent til produsent, men en del fellestrekk finns:

  • Bekrefte integriteten til selve BIOS koden
  • Oppdage, regne ut størrelse og kontrollere systemets hovedminne
  • Oppdage, initialiserer og katalogisere alle system busser og enheter
  • Gi kontrollen til andre spesialiserte BIOS-er (Om og hvis nødvendig)
  • Gi et brukergrensesnitt for systemets konfigurasjon
  • Identifisere, organisere og velge hvilke enheter som er tilgjengelige for oppstart
  • Konstruere hvilket som helst system miljø som kreves at operativsystemet som skal starte

Flashing av BIOS

Der hvor BIOS er lagret i en skrivbar minnebrikke vil flashing av BIOS være å skrive over den eksisterende BIOSfila med en ny en. Dette blir som oftest gjort for å laste inn en nyere versjon av BIOS for å rette opp eventuelle feil o.l. Om det oppstår feil ved oppdatering av BIOS vil maskinen som regel bli ubrukelig. Noen produsenter har med enkle og smarte løsninger omgått dette problemet ved å la hovedkortet inneholde to BIOS-brikker, så hvis mann er uheldig ved flashing av den ene BIOS-brikken kan man flytte på en jumper og deretter starte opp med den andre BIOS-brikken. Dette gjør at mann kan flashe BIOS-brikken som ble flashet feil forrige gang og dermed slipper mann at hovedkortet går i stykker.

BIOS som firmware

BIOS blir noen ganger kalt firmware, fordi den er en integrert del av en datamaskin. Før 1990 lå BIOS i ROM-brikker, og kunne ikke endres. Etterhvert som BIOS ble stadig mer komplisert, og nødvendigheten for oppdateringer vokste, ble BIOS-programvaren lagret på såkalte EEPROM, eller flash-minnebrikker. Fordelen med slike brikker er at de enkelt kan oppdateres av brukeren. Fordi en feil under BIOS-oppdatering, eller en feil i selve oppdateringen, kan føre til permanent havari har enkelte hovedkort også en ekstra BIOS, kalt «Dual BIOS», som benyttes om den primære BIOSen ikke kan leses eller benyttes. Maskinvarefabrikanter utgir stadig BIOS-oppgraderinger for å oppgradere sine produkter, øke kompatibilitet og/eller fjerne bugs.