ATM

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

Asynchronous Transfer Mode(ATM) eller asynkron overføringmodus, er en teknologi som garanterer tjenestekvaliteten ved overføring av data. Teknologien ble utviklet mellom ca 1985 - 1995 for å overføre tale, video og store mengder data i samme nett. Datapakkene i ATM blir kalt celler som er er på 53byte. Hode er på 5byte og kroppen er på 48byte. ATM protokollen er forbindelsesorientert som setter opp en fast rute i nettet og reserverer ressursene mellom ende punktene. Dette betyr at alle celler som blir sendt vil følge samme rute og komme fram i riktig rekkefølge i motsetning til hva ser med ip-pakker.

ATM ble opprinnelig utviklet med tanke på å bli brukt sammen med bredbånds ISDN, men blir i dag brukt mye til generell kommunikasjon. Har QoS til forskjell fra enkle IP-baserte system.


ATM Cellen

En ATM celle er oppbygd med et hode på 5 byte og 48 bytes kropp for data. Valget av størrelsen på cellene var en lang debatt hvor de som ville legge fokus på tale argumenterte for en kortere celle, mens de som prioriterte data ønsket en større kropp. Det ble inngått et kompromiss og cellen er 53 byte. ATM har to celleformat:

  • NNI (Network-Network Interface) som går mellom noder i nettet.
  • UNI (User-Network Interface) som fungerer mellom endebruker og nettnode. Dette er den mest utbredte celleformatet.
          ATM UNI Celle                                                                                             ATM NNI Celle
UNI Cellens struktur
NNI Cellens struktur




















GFC = Generic Float Controll (4bit)
VPI = Virtual Path Identifier (8bits i UNI og 12bits i NNI)
VCI = Virtual Channel Identifier (16 bit)
PT = Payload Type (3bit)
CLP = Cell Loss Priority (1bit)
HEC = Header Error Correction (8bit CRC)

  • I UNI er GFC reservert for flytkontroll mellom endebrukerene Standard verdien i GFC er 0000.
  • PT-feltet brukes til å angi at enkelte celler er for managment (OAM) og brukes også i AAL5 for å definere yttergrensene for datapakker (mest IP-pakker), som er fordelt over flere celler.
  • CLP-feltet kan brukes til å angi at en celle skal om mulig ikke kastes i nettet ved overbelastning. Dette for at endebrukerutstyret lettere skal kunne oppdage årsaken til celletap.
  • HEC-feltet har to funksjoner. Det er 8-bit CRC-feilsjekkode som oppdager og retter en enkelt bitfeil i de 5 cellehodebytene og den vil oppdage 2 og som oftest også flere bitfeil. Dersom det inntreffer 2 eller flere feil i HEC-feltet, vil cellen bli kastet og alle påfølgende inntil HEC igjen er korrekt. I tillegg var det tenkt at HEC-feltet skulle brukes for å synkronisere sender og mottaker der disse kommuniserte direkte over mørk fiber.
  • I en NNI-celle er GFC-feltet utelatt. Her er VPI-feltet utvidet til 12 bit. Dette gir en teoretisk kapasitet på 2 opphøyd i 12 VP-forbindelser, hver med 2 opphøyd i 16 VC-forbindelser. I praksis er enkelte verdier reservert.


Referanser

Innføring i datakommunikasjon (ISBN 978-82-05-38414-9) s222-225
Wikipedia
ATM tutorial