802.11-standardene

Fra IT2
Hopp til: navigasjon, søk

802.11: Den første standarden for overføring av Ethernet-trafikk over radiotrafikk beregnet på små områder. Fikk ikke en stor utbedring, og ble raskt etterfulgt av 802.11b. Som 802.11b opererer 802.11 på 2,4 GHz-båndet, men kan bare levere overføringshastigheter opp til 2 Mbps.


802.11a: En raskere og mer avansert standard enn 802.11b. Kan levere teoretiske overføringshastigheter opp til 54 Mbps. Opererer i 5 GHz-båndet som har vært ilagt større restriksjoner i Europa enn i USA, og dermed er det liten utbredelse av 802.11a i Europa. Men 802.11a har en fordel over 802.11b/g på grunn av at det finnes langt flere kanaler. Det er mulig å ha hele 13 aksesspunkter/basestasjoner på det samme stedet uten at det blir interferens mellom disse, mot tre som er mulig med 802.11b og g.


802.11b: Denne standarden ble ferdigstilt i 1999 og var en videreutvikling av 802.11-standarden. Teoretisk ytelse opp til 11 Mbps på 2,4 GHz-båndet. Svært utbredt i dag, også på grunn av kompatibilitet med den nyere 802.11g


802.11c: Denne standarden er for bridging. Ingen vanlige brukere har nytte av å vite eksakt hva denne går ut på i detalj, så vi unnlater å skrive mer om denne.


802.11d: Også kalt Global Harmonization. Det er mange land som ikke tillater bruk av alle kanalene i 2,4- og 5 GHz-båndene, og heller ikke den samme styrken på radiosignalene. Vi i Norge trenger ikke å bry oss om denne standarden da vi har lov til å bruke de vanlige kanalene som er definert i 802.11a/b/g-standardene.


802.11e: QoS for trådløse nett. Det begynner å komme produkter som støtter QoS for trådløse nett, men det er foreløpig langt mellom vi ser produkter som støtter dette. Det er spesielt viktig å kunne prioritere trafikk som multimedia, tele og video i trådløse nett.


802.11f: En standard som skal samordne såkalt Roaming. Dette tillater at en bruker går fra ett aksesspunkt til et annet (koblet sammen i ett nettverk), uten å miste forbindelsen.


802.11g: En av tre brukte kommunikasjonsstandarder for trådløse nettverk, også den som selges mest for øyeblikket. Gir teoretiske overføringshastigheter opp til 54 Mbps (likt som 802.11a), og opererer på 2,4 GHz-båndet. I tillegg til dette er 802.11g bakoverkompatibel med 802.11b. I Norge er det 13 kanaler tilgjengelig for bruk i 2,4 GHz-båndet (802.11b og g), men flere av disse overlapper hverandre. En god skikk er å bruke kanalene 1, 6 eller 11. Det er også viktig å huske at for eksempel mikrobølgeovner kan slå inn på trafikk i 2,4 GHz-båndet. Dette gjelder spesielt for de lavere kanalene, så om du har muligheten unngår du å bruke kanal 1.


802.11h: Europeisk modifikasjon til 802.11a som legger til støtte for dynamisk kanalvalg og dynamisk utgangseffekt. Dette er for å unngå interferens med militært utstyr, samt satelitter som benyttes i Europa. Denne standarden kalles også HiperLAN.


802.11i: En sikkerhetsstandard som har tatt for seg å rette på de grunnleggende problemene med WEP-kryptering. I dag kjenner vi denne standarden best som WPA2.


802.11j: Tillegg for bruk av trådløse nettverk i Japan.


802.11k: Standard for bruk til å måle radio.


802.11n: Neste generasjons trådløse nettverk som skal gi ytelser på 300 Mbps eller over. En av de grunnleggende funksjonene i denne standarden er bruken av MIMO (Multiple Inputs, Multiple Outputs) 802.11n Rutere


802.11p: WAVE, bruk av trådløse nettverk i kjøretøy.


802.11r: En ny roaming-standard.


802.11s: En standard for trådløse mesh-nettverk.


802.11t: Wireless Performance Prediction (WPP). Til bruk for å teste ytelse i trådløse nettverk


802.11u: Til bruk for å samkjøre trådløse nettverk med andre radiosystemer.


802.11v: Standard for overvåkning og konfigurering av trådløse nettverk