Notat om e-læring

Fra E-Læring
Hopp til: navigasjon, søk

Geir Maribu, januar 2007

De siste årene har det vært en jevn nedgang i antall påmeldinger til fjernundervisningsfagene ved AITeL. Denne nedgangen kom samtidig med nedgangen i selve IT-bransjen for 3-4 år siden. Problemet er at vi ikke har sett den forventede økningen i påmeldinger etter at bransjen nå har vært i oppgang igjen, og det til tross for økt innsats på markedsføring. Nedgangen er et generelt fenomen som har rammet alle aktørene i det norske marked

E-læring på høstmøtet 2006

Arbeidet med en e-læringsplan ble startet med gruppearbeider på høstmøtet som ble arrangert på Prinsen hotell 1. desember 2006. Gruppene og hva disse kom fram til finner du via lenkene nedenfor.

E-læringsplan for 2007

Hvorfor lage en e-læringsplan

Nedgang i påmeldinger

De siste årene har det vært en jevn nedgang i antall påmeldinger til fjernundervisningsfagene ved AITeL. Denne nedgangen kom samtidig med nedgangen i selve IT-bransjen som startet for 3-4 år siden. Problemet er at vi ikke har sett den forventede økningen i påmeldinger etter at bransjen nå har vært i medgang i minst ett år, og det til tross for økt innsats på markedsføring.

Nedgangen er et generelt fenomen som har rammet alle aktørene i det norske markedet.

Formen

En annen fare er selvsagt at formen vil tilbyr e-læring på kan stivne og oppleves som gammeldags av studentene, og at de derfor søker til andre tilbydere av nettfag. Et spørsmål en kan stille seg er derfor om vi tilbyr de rette fagene, om de tilbys rett målgruppe og om formen til de tilbys på er det som studentene/kundene ønsker.

Bredbånd

Utbredelsen av bredbånd er nå nesten total i Norge og der begrensningene vi tidligere la på læringsaktiviteter på nettet grunnet lav hastighet gjelder ikke lenger. Synkron video er f.eks mulig i dag til de aller fleste studentene med de muligheter dette gir med f.eks. online klasserom, lab, veiledning etc via videokonferanse.

Webben endrer seg

Webben har også endret seg totalt fra den tiden vi startet med e-læring. Den gang gikk det mest på produser lærestoff og deretter publiser. I dag er det interaktivitet og deltakelse via diskusjoner, wiki, blog etc. Alle er aktører på nettet, alle publiserer og alle er innholdsleverandører på nettet, og dette foregår på en meget enkel måte.

Den oppvoksende generasjonen har en helt annen holdning til og erfaring med nettet enn hva de nåværende studentene har. Personer som kan se stille og fåmælte ut i en sosial klasse- eller grupperomsituasjon, kan være helt «konge» på nettet når det gjelder skriftlige ytringer.

Sosial programvare

Nye studenter kommer med verktøy og tjenester som de er vant til å bruke, og vil trekke disse med seg inn i læringssituasjonen. De vil ikke bli «stengt inne» i institusjonen sitt læringssystem og dermed måtte operere i to verdener. Dette må vi som læringsinstitusjon ta hensyn til, og slippe studentene inn med sine egne verktøy for e-post, chat, blogg, kalendere etc. Vi må ha verktøy som tillater dette, og dermed ta utgangspunkt i studenten når vi skal lage læringsaktiviteter.

Repositorier

E-læringen må også bære seg kostnadsmessig. Gjenbruk og gjenfinning av lærestoff er derfor et sentral punkt i hvordan lykkes i framtida. Respositorier av lærestoff og gjenbruk av lærestoff er derfor viktig for både å kunne lage lærestoffet på en rimeligere måte og for å kunne tilby studentene det beste og det de spør etter.

Fleksibilitet

Hva med fleksibiliteten i e-læringen. Vi kjører med fast start- og sluttidspunkt og på mange måter et krav om jevn progresjon. Ønsker studentene noe annet, dvs åpen start og slutt? Kan vi tilby begge deler?

Læringsplattformer

Læringsplattformer (LMS-er) er tatt i bruk i stor skala av undervisningsinstitusjonene de siste årene. Institusjonene har valgt en plattform og satser mye penger og ressurser på å implementere denne i organsisasjonen. Men dette har også sin bakside. Mange er redd for å binde seg for tett til leverandører av denne typen verktøy. Hvor lett er det å koble seg fra etter noen år når mye ressurser er lagt ned for å ta i bruk denne typen verktøy. Hva med lærestoffet og lagringen av dette? Per i dag er det en del av læringsplattformen. Et minstekrav fra brukerne av læringsplattformer er at lærestoffet skal lagres separat i en database (CMS). Det betyr læringsaktiviteter i LMS-et og lærestoffet i CMS-et.

Videre har det kommet mange LMS-er basert på åpen kildekode de siste årene. Flere og flere institusjoner ser på dette som et interessant og fullverdig alternative til kommersielle systemer. Mange institusjoner har derfor gått inn i samarbeide for å utvikle disse åpne alternativene videre. Open University i England har f.eks valgt Moodle.

Eksamensordninger

Det store flertallet av eksamener i FU-fagene foregår i dag som tradisjonelle skriftlige eksamener der oppgaveteksten er sendt til en institusjon der studenten kan avlegge eksamen. Dette er en lite fleksibel, kostbar og krevende eksamensordning.

Framtidige eksamensordninger må baseres på fleksibilitet der studentene selv kan velge når han/hun vil opp til eksamen og at eksamen kan arrangeres uavhengig av en eksamensskole. Det kan f.eks være en hjemmeeksamen, automatisk eksamen via nettet o.l. Eksamen via nettet krever selvsagt både sikkerhetsprosedyrer og autentisering samt administrative verktøy for å avholde eksamensprøver på nettet.

Administrasjon og studieveiledning

Dagens e-læringstilbud er basert på semesterordning med fast start og avslutning med eksamen i hvert av semestrene. Utfordringen på sikt er fleksibel start og slutt uavhengig av semesterordning. Studentene må selv få bestemme når det begynner og når de slutter, og hvor fort de ønsker å jobbe.

Dette setter også krav til studentadministrasjon. Har vi administrative systemer som takler studenter som kommer og går samt studerer i sitt eget tempo? Det samme gjelder for såvidt også læringsaktiviteter: Har vi verktøy og rutiner som gjør at det er mulig å legge opp læringsaktiviteter på denne måten?

Nåsituasjonen

Målgruppe

Målgruppen har vært enkeltstudenter. Disse hare vi nådd via utsendt fagkatalog, annonsering i aviser, tidsskrifter og på nett. Tidligere hadde vi et opplegg der lokale folkeuniversiteter rekrutterte studenter i lokalmiljøet og deretter meldte disse inn som studenter hos oss. Men dette opplegget tørket inn sammen med nedgangen i IT-bransjen.

Vi har ikke gått aktivt ut mot bedrifter, organisasjoner eller lignende. I den grad det har kommet flere studenter fra samme bedrift har dette vært mer tilfeldig enn en bevisst politikk.

Læremidler

Basisen av læremidler er ukentlige leksjoner på 10-15 sider. I tillegg gis det øvinger og løsningsforslag til disse. Leksjonene er pdf-filer som stort sett dekker pensum.

I noen fag supplerer faglærer lærestoffet basislærestoffet med:

  • camtasia-filmer som demonstrerer virkemåten til programmer ved å gjøre opptak av museklikk samtidig som dette kommenteres av faglærer. Alt leverers på en fil som studenten kan spille av.
  • Lysbildepresentasjoner på video der hvert lysbilde vises og kommenteres synkront av lærer som vises i et videobilde.
  • Flervalgsprøver brukt i pedgogisk sammenheng, dvs. prøvene trekkes direkte inn i undervisningen, og ikke bare som en avsluttende test.
  • Podcast-forelesninger som spiller inn på en mp3-fil og gjøres tilgjengelig for studenten via nedlasting.

Foreløpig utgjør disse supplerende læremidlene kun en 10-20% av lærestoffet. Men vi observerer en økende aktivitet og økende interesse for alternative og mer «flashy» lærestoff. Denne tendenser aktualiserer også behovet for et læremiddelrepositorium.

Læringsaktiviteter

Tradisjonelt har læringsaktiviteten i fjernundervisningen vår vært preget av enkelhet og basert på en enkel brevmodell der vi distribuerer lærestoffet til studentene via Internett, studentene jobber med stoffet på egen hånd, sender inn en besvarelser og får denne rettet. Altså en ren formidlingsmodell.

I tillegg er det kontakt mellom lærer og student via e-post og via diskusjonsgrupper. Men det skal også sies at denne kontakten bare er med et fåtall av studentene.

Bakgrunnen for denne enkle formidlingsmodellen er flere: a) Teknologien med lavhastighet modemtilkobling til Internett, b) Studentene krevde ikke mer eller ønsket ikke mer da de eller var fullt opptatt med jobb, familieliv og fritidsinteresser.

De siste årene har denne modellen blitt supplert med flere andre modeller som går ut over den enkle formidlingsmodellen:

  • Gruppe- og prosjektoppgaver der studentene må samarbeide gjennom hele semesteret. Levere statusrapporter og delrapporter jevnlig gjennom hele semesteret. Alle studentene blir tvunget til å være med i et jevnt løp fra start til mål.
  • Flervalgsprøver blir en del av lærestoffet på den måten at de brukes jevnlig til å teste studentenes kunnskaper. Egentlig er dette selvtester, men de kan også brukes til vurderingformål og dermed som grunnlag for å sette karakter i emnet. Mer om dette i kapitlet Vurderingsformer nedenfor.
  • Bruk av chat til veiledning og diskusjoner.
  • Bruk av mp3-filer, camtasia-filmer og lysbildefilmer for å piffe om læringsaktivitetene.

Vurderingsformer

Med vurderingsformer menes aktiviteter for å kunne teste studentens kunnskaper og ferdigheter og dermed kunne sette en karakter. I fjernundervisningsemne har dette for det meste dreid seg om skriftlig eksamen ved slutten av semesteret. Eksamen har vært holdt på en lokal eksamensskole som studenten selv har skaffet. Det er bygget opp et ganske stort administrativt apparat for å kunne gjennomføre disse distribuerte skriftlige eksamenene.

Noen få emner har prøvd alternative vurderingsformer som hjemmeeksamen, automatiserte prøver på nettet og karaktergiving på større arbeider som utføres i faget. Ofte har disse alternative vurderingsformene kommet i tillegg til andre karaktergivende arbeider utført i løpet av semesteret.

Studentadministrasjon

Inntil for 2-3 år siden hadde vi et studieadministrativt system spesielt beregnet for fjernstudenten. Dette systemet hadde utviklet seg over tid og var godt tilpasset fjernstudentenes behov.

Men så bestemte HiST at også fjernstudentene skulle inni det det felles studentadministrative systemet (FS) for HiST. Det var jo forsåvidt gode grunner til det, men problemet var at dette systemet ikke var godt nok til å håndtere fjernstudenter. Resultatet ble mange flere manuelle operasjoner og bruken av flere separate systemer og gode automatiserte rutiner for å overføre data mellom disse.

Vi har greid å leve med dette systemet med sine mange deler og manuelle operasjoner. Vi har greid dette siden antall fjernstudenter har blitt mer en halvert i den samme perioden.

Dersom studenttallet øker igjen til det antallet vi hadde for 4-5 år siden kan dette systemet gi oss problemer da de mange delene og manuelle operasjonene skalerer dårlig i forhold til antall studenter.

Det skal også sies at det administrative systemet er tilpasset campusstudenten med to semester per år med fast start og slutt. Framtidas fjernstudent vil nok i større grad være basert på fritt starttidspunkt og sluttidspunkt, samt en progresjon som studenten selv bestemmer.


Målgrupper

Helt siden starten i 1994 har målgruppen for fjernundervisningen vært enkeltstudenter. Det har vært ungdommer som ikke har kommet inn på ønsket studium, personer i annet arbeid men som ønsker å jobbe med IT i stedet, lærere som har kvalifisert seg til å undervise i IT-fag eller jobbe som IT-ansvarlig på skolen, personer på attføring kommet via Aetat eller trygdeetaten, hjemmeværende med omsorgsfunksjoner, personer som ønsker tilleggskompetanse innen IT etc.

Kun i mindre grad har det blitt rekruttert grupper av studenter fra bedrifter. De eksemplene som en kan vise til der har for det mest dreid seg om bedrifter som har ønsket å oppgradere de ansatte innen programmering.

Har markedet endret seg? Er markedet for individuelle påmeldinger blitt mye mindre. Betyr det at etterslepet av personer uten IT-kompetanse er fanget opp? Unge arbeidstakere av i dag har allerede fått IT-kompetanse gjennom det ordinære utdannelsessystemet, lærere har fått sin etterutdanning og nye lærere har IT fra høgskolene, voksne folk som trengte utdannelse i IT-drift har fått sin utdannelse i IT etc.

Hvis dette stemmer må vi gjøre en nyorientering. Hvor er markedet vårt? Hva er det behov for av IT-kompetanse i framtida? Vurderingene og spørsmålene som ble stilt ovenfor tyder på at behovet for grunnleggende IT-opplæring til enkeltstudenter er på retur.

Skal nyorienteringen skje mot bedriftsmarkedet? Snakker vi om IT-bedrifter som bruker det siste i metoder og verktøy for utvikling av IT-systemer, eller snakker vi om vanlige bedrifter innen alle bransjer der enkeltpersoner trenger f.eks opplæring for å kjøre og drifte IT-systemer.

Må vi gjøre endringer i tilbudet vårt for å komme disse nye målgruppene i møte? Må vi heve kvaliteten og følgelig lage et mer kostbart tilbud. Hva er vår styrke?

  • Pris
  • Oppdatert fagportefølje
  • Fleksibilitet

Hva kan vi bli bedre på?

  • Mer bruk av teknologi i læringsaktivitetene
  • Bedre oppfølging av studentene både faglig og personlig
  • Bedre læremidler

Dersom vi gjør en innsats for å bli bedre på disse tingene, får vi da også et dyrere tilbud. Beveger vi da oss bort fra et tilbud til enkeltstudenter og til et tilbud til bedrifter?

Jeg tror følgende:

  • Enkeltstudenter som hovedsatsningsområde er på vei ut. Vi kan fortsatt betjene disse med et fleksibelt opplegg, men antallet bli færre.
  • Hva er så de nye gruppene av studenter vi skal få tak i? Er det enkeltpersoner ut i bedriftene som ønsker seg en bachelorgrad eller er det grupper av studenter fra samme bedrift som alle skal oppgradere seg f.eks i web-programmering?
  • Skal vi markedsføre bachelorgrader i mye sterkere grad enn nå? Tenker alle lengre utdannelser for tiden?
  • Det er ikke snakk om at vi skal gjøre en helomvending, men få tak i nye grupper av studenter. Spørsmålet er hvilke grupper er det snakk om?
  • Vi er litt i ufase med arbeidsmarkedet. Når aktiviteten er stor i markedet har ingen tid til å følge fag hos oss.
  • Er framtida mer basert på «just in time learning», dvs. ansatte som jobber med en bestemt oppgave og får et problem vet at løsningen kan finnes i et kunnskaps­repositorium hos oss og leter derfor hos oss etter løsningen. Dersom det i tillegg finnes en peker til en ekspert i tillegg kan det være måten å selge kompetanse på.
  • Er markedet vårt lærere som ønsker å lære hvordan lage digitale læringsressurser? Samtidig kan vi bygge opp et repositorium av slike ressurser. Altså opplæring i verktøy som Camtasia, videoopptak og redigering, bilderedigering, sette sammen innholdspakker, blogger og wiki-er etc


(olav)Tanker om målgrupper/kundesegmenter/de vil skal selge kurs til Fra diskusjon i møte 24.jan

Våre 10-på-topp kurs har stor spennvidde, fra IT-intro til programmering i C-sharp. Omlag 25-talls påmeldte per kurs, langt unna våre tidligere 200-300 deltakere på de mest populære kursene. Vi tror at dagens studenter stort sett kan karakteriseres som Den individuelle studenten, som på egen hånd finner ut at han/hun trenger mer dokumentert kompetanse.

I diskusjonen om kategorisering og målretting av tilbud kan det være spesielt aktuelt med:

  • Ansatte i skoleverket, flere kurs aktuelle. Kreativ bruk av LMS. Hvordan overleve med flervalgstester. Innføring i bruk av data.
  Kan institusjonen eller skoleeier betale, kanskje en tilbudspakke? Eks: vi tar ansvaret for opplæring av lærere i Trondheim kommune.

  • Ansatte i bedrifter, fag som prosjektstyring og nettbasert samarbeid.

Hva sier studentene våre?

ref. til spørreundersøkelsen fra høsten 2005 Hva ønsker vi Hva kreves for at vi skal være konkurransedyktige

Krav til innhold og læringsaktiviteter

Hva krever myndighetene?

dvs hva krever de av vurderingsformer, aktiviteter etc

Hva krever studentene?

Ja, si det. Vet de forresten hva de vil ha? Vi vet at de liker svært godt nye læringsformer basert på video, ipod etc. Men gir det forventet læringseffekt på lang sikt også (eller er det bare et blaff)

Hva mener vi selv må være med?

Hvilke krav legger vi på oss selv i fagene våre.

Elementer i læringssituasjonen

Lærestoff

Kvalitet, repositorier, type lærestoff (tekst, lyd, video, camtasia-filmer etc)

Læringsaktiviteter

leksjoner, øvinger, prosjekter, flervalgstester, video, lyd, camtasia-videoer etc

Læringsplattform

It's Learning. Mer satsing på Åpne løsninger a la Moodle, Sakai etc.

Vurderingsformer

Kvalitetssikring

Si litt generelt om dette, avviksskjema, spørreundersøkelser etc

Studentadministrasjon

Kun ett system Kan studenten selv gjøre enda mer av den studieadministrative jobben? Tett kobling mot læringsaktiviteter, f.eks kun følger opp ikke-startede studener, studenter med lav progresjon etc.


Mål

qelkjrq wlekrj qwlekrj qlwkrj qlwkrj qlwkrj qlwkjr lqkwjr lqkwej rlqkwjr qlkwrj qlkwrj qlwkrj qlwkrj lqwkjr qlkwrj lkqrj lqkwjr lkqjr lqkwrj qlkrj lqkrj qlkwrj qlkrj lqkwjr lqkj rlqkj rlqkj rlqkj rlqkwrj qlkrj qlkrj qlkjr lqkrj qlkrj qlkjr qljr ljr lqj rlqj rlqkj rlqj rlj rlqr lrlqjr lqj rlqjr qljr qljr lqjr q

Tiltak for å nå målet

qelkjrq wlekrj qwlekrj qlwkrj qlwkrj qlwkrj qlwkjr lqkwjr lqkwej rlqkwjr qlkwrj qlkwrj qlwkrj qlwkrj lqwkjr qlkwrj lkqrj lqkwjr lkqjr lqkwrj qlkrj lqkrj qlkwrj qlkrj lqkwjr lqkj rlqkj rlqkj rlqkj rlqkwrj qlkrj qlkrj qlkjr lqkrj qlkrj qlkjr qljr ljr lqj rlqj rlqkj rlqj rlj rlqr lrlqjr lqj rlqjr qljr qljr lqjr.

Markedsføring

Lærestoff og læringsaktiviteter

Kvalitetssikring

Administrasjon


Hjelp